Men først, hvordan havnet Viktoria Bækkelund (26) på Helgeland. Nå har hun riktignok rikelig med nordnorske gener, med en mor fra Træna og en far fra Vadsø. Men i utgangspunktet var det ingenting som skulle tilsi at Viktoria fra Nedre Eiker havnet i Aldersundet som sykepleier.
MUSIKER ELLER LÆRER
I det hele tatt, hun skulle ikke bli sykepleier heller. I starten var det musikk som var den store fascinasjonen. Musikklinje, trompet og Strømsgodset musikkorps.
MUSIKK-INTERESSERT: Trompeten er fortsatt en trofast følgesvenn for Viktoria Bækkelund.
– Men det slo meg at musikk var en usikker bransje, så da gikk jeg for et tryggere valg som lærer, forteller 26-åringen.
Men så var det dette med utferdstrang da. Mye av barndommen ble tilbragt om bord i farens seilbåt. Og da hun trengte ett års pause hyret hun på som mannskap på farens båt på turen fra Australia til Norge.
OPPVOKST I BÅT: En stor del av barndommen til Viktoria ble tilbragt om bord i farens seilbåt. – Jeg rett og slett elsker havet.
TRIVES I NATUREN
– Naturen og havet har alltid fascinert meg. Fjellturer og overnatting i telt ble en viktig del av livet mitt.
FLOTTE TURER: – Jeg har mistet oversikten over hvor mange flotte turer jeg har vært på, sier Viktoria. Her fra en telttur på Åstua.
Og da yrkesvalget endret seg til sykepleier dukket muligheten opp i form av en annonse om en ledig jobb i Aldersundet.
– Da jeg ringte for å høre litt mer ble jeg møtt med en overveldende mottakelse og dermed bar det oppover til intervju.
Hun var frelst etter to minutter:
– Det var bare sånn ”Wow!” Her vil jeg bo.
Dermed sto hun plutselig ansikt til ansikt med en bråvakker natur og en stillhet og ro som savnet sidestykke.
– Jeg har jo vært vant til at alt er et steinkast unna. Kino, teater, uteliv.
Kontrasten til dagens liv med et gammel naust som bolig, egen brygge og strand kunne ikke vært større. Og plutselig fikk hun også tid til å lese den boka hun aldri hadde rukket å ta frem.
VERDENS FINESTE PLASS
Hun ble tatt i mot med åpne armer av kolleger og lokalbefolkning, men det var noen som lurte på om hun hadde kjørt feil. Hva gjorde en østlending her, liksom?
– Jeg skjønte ikke spørsmålet. Forsto folk virkelig ikke at de bodde på verdens fineste plass?
Så er Viktoria den første til å innrømme at det tidvis kan være mye vær:
– I år har vi vel hatt sju vintre allerede.
Da veien til jobben en periode ble stengt på grunn av ras, mistet ikke Viktoria motet av den grunn.
– Jeg tok med meg teltet, fikk båtskyss rundt raset og campet utenfor jobben til veien ble åpnet igjen. Det var faktisk veldig moro.
STIFTET ISBADEKLUBB
Samholdet i bygda beskriver hun som særdeles tett. Hun er med i den lokal cocktail-klubben sammen med andre damer. Guttene har på sin side etablert en rom-klubb.
For Viktoria har det alltid vært kort vei fra idé til gjennomføring. Så da hun fikk lyst til å teste ut isbading gikk det ikke mange minuttene før hun skjønte at dette var noe som ga et skikkelig kick. Når hun i tillegg fikk en badstue-pose i gave fra foreldrene, var løpet lagt.
I dag har hun etablert en isbadeklubb som stort sett møtes hver helg, inkludert sauna og god mat. I starten var folk skeptiske, men nå er det en liten og engasjert gjeng som helhjertet kaster seg ut i fjorden.
– VI ER HARDHAUSE VI SOM DU: Snø og minusgrader stanser ikke denne gjengen med isbadende lurøyfjerdinger, anført av drammenseren Viktoria Bækkelund.
EN GIVENDE JOBB
Viktoria jobber som sykepleier ved et omsorgssenter og i hjemmesykepleien. Hun føler at dette er en veldig meningsfull jobb som gir henne mye tilbake.
GIVENDE JOBB: – Jobben som sykepleier gir meg mye tilbake, selv om det selvfølgelig har vært ekstra krevende med korona-viruset, sier Viktoria Bækkelund.
Hva er det så med Helgeland som har grepet Viktoria så inderlig?
– Lyset, været, folkene. Fjellene som stiger rett opp av havet. Roen. Fraværet av stress. Jeg kjenner rett og slett at jeg får en egen ro av å bo her.
LYST HELE NATTA: – Noen ganger er det umulig å legge seg. Du blir bare sittende og beundre deg ubegripelig vakre lyset, forteller Viktoria.
