fbpx

For Elisabeth er friluftslivet frihet, tilfredsstillelse og en fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket.

Fjellpiken lever ut drømmen

Elisabeth prøvde seg på jusstudier i Bergen, men fant raskt ut at hun måtte nordover igjen.

Noen kjenner henne kanskje som Fjellpiken på Instagram. På kort tid har Elisabeth Kristin Målvatn fått over 19 000 følgere. Her gir hun oss glimt fra sine eventyr på Helgeland, og du skal være en ganske innbitt sofagris for å ikke høre fjellet rope på deg når du tar del i den engasjerte friluftsjentas fantastiske opplevelser. Instagram-eventyret startet med at hun la ut et bilde av seg selv og en fisk.

Jeg fikk overveldende mange likes, og siden har det bare blitt mer og mer.

IKKE ENSOM

Elisabeth kommer fra en familie av bønder, friluftsfolk og jegere. Hun vokste opp i Hemnes, henholdsvis hos faren på lille Målvatn fjellgård og hos moren øverst i Leirskardalen. Selv har Elisabeth kjøpt hus nederst i Leirskardalen hvor hun bor sammen med 3 år gamle Odin, en flat coated retriever. Om det er ensomt?

–       Aldri. Hver eneste dag gjør jeg noe friluftsrelatert, og halvparten av turene går jeg alene. Jeg har gjerne med meg venninner, familie eller jaktkompiser, men er kresen på selskapet. Folk som klager over været, at det er for slitsomt, for kjedelig eller folk som ikke ser hvor vakker naturen er, vil jeg ikke ha med. Selv sjekker jeg aldri værmeldingen, og blir aldri skuffet, forteller Elisabeth.

Odin er likevel med uansett vær.

–       Han er en udugelig jakthund, men utrolig godt selskap, ler Elisabeth.

Elisabeth med hunden sin Odin

HJEM TIL UTDANNING OG JOBB

Etter videregående startet hun på jusstudier i Bergen, men etter kort tid fant Elisabeth ut at det ikke var noe for henne. I Mo i Rana hadde hun muligheten til å ta utdanning på høyskolenivå. Hun flyttet nordover igjen, og valgte sykepleierstudiene blant annet for å ha fleksibiliteten som følger med dette yrket.

–       Jeg trives i jobben som sykepleier, og har muligheten til å ta vikarjobber på mange forskjellige steder slik at jeg kan sette sammen min egen jobbhverdag. Det passer meg veldig bra, for da har jeg muligheten til å dra til fjells når jeg vil. Mange omtaler friluftsliv som en hobby eller interesse, men for meg er det en livsstil.

Elisabeth på jobb som sykepleier

Elisabeth jobber som sykepleier i Helgelandssykehuset.

UNIK NATUR

Hun brenner for Helgelandsnaturen som hun mener er unik.

–       Jeg har jo røttene mine her. Mange skriver til meg at de misunner oss mulighetene vi har her. Helgeland er smalt, og vi har mange forskjellige jakt-, fiske- og friluftsområder på kyst og innland. Vi har alt. Midtvinters er jeg på isfiske, skitur og topptur. Når våren kommer fisker jeg sjøørret. Den er større her, det er mer av den og den er lettere å få. Det er helt sjukt her på Helgeland (!), utbryter hun engasjert.

Hun forteller videre at det alle beste med Helgeland likevel er folket.

– De er så inkluderende. Man kan være seg selv her, og det er viktig for meg.

HØY PULS

Når du snakker med Elisabeth er det ikke vanskelig å skjønne følelsene og engasjementet som ligger bak. Hun vet hva hun holder på med, og mangler ikke argumenter.

–       Det er fint at folk vil vite og de må gjerne spørre hvorfor jeg gjør dette, sier hun og viser til en lang liste hun har lagt ut på Instagram hvor hun har forklart hvorfor hun jakter rev, og at det ikke er noen motsetning mellom å jakte på et dyr og å elske det.

Tror du alle har et jaktinstinkt?

–       Ja. Eller, folk er jo forskjellige. Min bestemor tok livet av en rype i en snare en gang. Jeg tror hun angrer enda.

Elisabeth fisker fra kajaken

RØRES TIL TÅRER

Elisabeth er glad hun ikke er politiker, da hun etter egen mening hisser seg for mye opp når det handler om jakt, forvaltning, rovdyr- og landbrukspolitikk. Da tar hun heller en tur på fjellet. Kanskje aller helst hjemme, rundt Målvatnet.

–       Jeg føler meg fri der. Innimellom kommer det øyeblikk – og du kjenner det igjen – når du kommer til et spesielt sted inne i deg selv. Det handler om å slite litt. Om å gå opp et fjell. Å prøve å få fisken til å bite. Å finne rypa. Når jeg når toppen, når fisken biter og jeg har tatt den rypa, da føler jeg en ekstrem glede. Det roer seg inne i meg, og den følelsen blir sittende. Det er frihet, tilfredsstillelse og en fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket. Det er så vakkert at jeg noen ganger røres til tårer.

Siste artikler

Vi respekterer ditt personvern

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Send inn ditt arrangement

1. Kontaktinformasjon vil ikke være synlig på arrangementet, og brukes kun av oss for å ta kontakt med deg om nødvendig.
2. Ditt arrangement vil bli evaluert før det publiseres.
3. Ved å benytte deg av vårt kontaktskjema, godtar du våre personvernvilkår.